Industry 5.0: kort forklart
Industry 5.0 er Europakommisjonens strategiske visjon for neste industrielle epoke. Der Industry 4.0 fokuserte på automatisering, digitalisering og effektivitet, setter Industry 5.0 mennesker og samfunn tilbake i sentrum. Det erstatter ikke Industry 4.0, men utvider det: teknologi er fortsatt kritisk, men formålet er redefinert.
I stedet for «mest mulig automatikk» handler det om hvordan teknologi kan forsterke menneskelig dømmekraft, styrke robusthet og støtte bærekraftige forretningsmodeller.
Tre kjerneprinsipper i Industry 5.0
Industry 5.0 bygger på tre gjensidig forsterkende prinsipper:
- Menneskesentrering – teknologi skal forsterke mennesker, ikke erstatte dem. Fremtidsrettede organisasjoner investerer i autonomi, sikkerhet, kompetanse og beslutningsstøtte. AI må være forklarbar, transparent og tydelig under menneskelig kontroll.
- Bærekraft – industrielle systemer må støtte klimamål, sirkulære verdikjeder og ansvarlig ressursbruk. Produksjon, sourcing og drift skal i økende grad måles mot miljøpåvirkning – ikke bare kostnad og effektivitet.
- Robusthet og motstandsdyktighet (resilience) – konkurransekraft avhenger av evnen til å tåle sjokk, tilpasse seg raskt og sikre kontinuitet. Robusthet gjelder forsyningskjeder, cybersikkerhet, datatilgang, kompetanse og organisatorisk fleksibilitet.
Fremtidsbildet Industry 5.0 forutsetter
Bak prinsippene ligger et tydelig fremtidsbilde:
- hyppigere forstyrrelser i forsyningskjeder og geopolitisk uro
- strengere krav til bærekraft, rapportering og dokumentasjon
- tiltagende knapphet på kritisk kompetanse – særlig innen analyse og teknologi
- rask teknologiutvikling innen AI, data og automatisering
Organisasjoner som lykkes, blir de som kombinerer teknologi med menneskelig dømmekraft, tilpasningsevne og ansvarlig styring.
Hvordan Industry 5.0 endrer anskaffelsesfunksjonen
Industry 5.0 innebærer et grunnleggende skifte i hvordan anskaffelser skaper verdi. Den tradisjonelle modellen – fokusert på kostnad, compliance og transaksjonell effektivitet – er utilstrekkelig i en verden der robusthet, bærekraft og kunnskapsbevaring er strategiske krav.
Innkjøpsfunksjonen beveger seg fra å være en «kontroll- og bestillingsenhet» til å bli en sentral driver for virksomhetens robusthet, bærekraft og læring.
Fire nøkkelområder for anskaffelser
- Anskaffelser som strategisk robusthetsfunksjon – forsyningskjedeusikkerhet og ressursknapphet plasserer anskaffelser midt i virksomhetens evne til å levere. Kategoriansvarlige må gå fra transaksjonsstyring til scenarioplanlegging, risikointelligens og flerleverandørstrategier basert på sanntidsdata.
- Menneskesentrerte anskaffelser – rollen endres fra administrasjon til analyse, dialog og beslutning. Verktøy må redusere kognitiv belastning, støtte tverrfaglig samarbeid og standardisere kvalitet, i stedet for å erstatte fagfolk.
- Bærekraft integrert i hver enkelt anskaffelse – ESG, Scope 3-utslipp og due-diligence-lover gjør bærekraft til et obligatorisk evalueringskriterium. Systemer må hjelpe innkjøp med å måle og sammenligne miljøpåvirkning på tvers av leverandører og kategorier.
- Kunnskap som strategisk aktivum – økende kompleksitet og rolleendringer krever at erfaring og beslutningslogikk ikke forsvinner med enkeltpersoner. Prosesser må være læringsdrevet, med maler, beste praksis og evalueringsmetoder som forbedres over tid.
AI i anskaffelser: samspiller, ikke erstatning
Industry 5.0 forutsetter at AI brukes til å støtte mennesker – ikke til å ta beslutninger i et vakuum.
- AI håndterer strukturert analyse, store datamengder og mønstergjenkjenning.
- Mennesker beholder ansvar for vurdering, forhandling og endelige beslutninger.
- Kravet er etterprøvbar, forklarbar og transparent AI – ikke «svart boks»-anbefalinger.
For anskaffelsesfunksjonen betyr dette at AI blir en co-pilot som foreslår, varsler og strukturerer – mens fagpersonene setter retning og rammer.
Hva Industry 5.0 betyr for S2C-plattformer
Neste generasjon Source-to-Contract-plattformer må bygges for Industry 5.0. Tradisjonelle systemer var designet for å effektivisere og kontrollere prosesser; nå forventes de å levere strategisk innsikt, samarbeid og organisasjonslæring.
Det endrer både hvordan plattformene designes, og hvordan de brukes i praksis av innkjøp, fagmiljøer og ledelse.
Designprinsipp 1: Menneskesentrerte S2C-verktøy
Plattformene må forenkle kompleksitet og gjøre det lettere å gjøre «rett ting, på rett måte».
- Veiledet behovsavklaring og valg av riktig prosess.
- Kontekstuelle anbefalinger basert på beste praksis og historikk.
- Systematisk innhenting og gjenbruk av intern kunnskap fra tidligere anskaffelser.
- Intuitive grensesnitt som reduserer friksjon, feil og motstand mot endring.
AI fungerer som en co-pilot: hjelper ikke-eksperter å beskrive behov godt og støtter kategoriansvarlige med innsikt.
Designprinsipp 2: Bærekraft som innebygd beslutningsmotor
S2C-systemer må gjøre det mulig å praktisere bærekraft – ikke bare rapportere på den i etterkant.
- Bærekraftsscore og kvalitative vurderinger for leverandører.
- Automatisk CO₂- og ESG-analyse der data er tilgjengelig.
- Livsløps- og sirkularitetsvurderinger som del av evalueringsgrunnlaget.
- Integrerte pliktløp for dokumentasjon og rapportering mot regelverk (CSRD, CSDDD m.m.).
AI blir en nøkkel for å tolke regulatoriske tekster, analysere leverandørdata og omsette dette til konkrete anbefalinger i prosessen.
Designprinsipp 3: Robusthet og risikointelligens
Fremtidens S2C-systemer må hjelpe innkjøp med å se og forstå risiko tidlig.
- Risikosignaler fra markeder, geopolitikk og leverandørhendelser.
- Leverandørscore for finansiell robusthet, avhengighet og single-source-eksponering.
- Støtte for scenarioplanlegging av ulike sourcing-strategier.
- Varsler når marked, priser eller leveringssituasjon endrer seg.
AI kan kontinuerlig overvåke, analysere og foreslå tiltak, mens mennesker godkjenner og beslutter.
Designprinsipp 4: Læringsdrevet arkitektur
Et Industry 5.0-orientert S2C-system blir smartere for hver anskaffelse.
- Erfaringer fra gjennomførte prosesser forbedrer maler, veiledning og beslutningsstøtte.
- Evaluerings- og forhandlingslogikk blir gjenbrukbar kunnskap, ikke personavhengig praksis.
- Data og innsikt lagres strukturert, ikke bare i e-poster og regneark.
- Organisasjonen bygger opp en stadig sterkere innkjøpskapasitet og læring over tid.
Dette er kjernen i Industry 5.0 anvendt på S2C: teknologi som øker menneskelig kapasitet og fremmer organisasjonslæring.
Konklusjon: Fra automatisering til «menneske + teknologi»
Industry 5.0 markerer et skifte fra «automatisering først» til «menneske + teknologi». For anskaffelser betyr det at funksjonen løftes fra operativ støtte til strategisk drivkraft innen robusthet og bærekraft. For S2C SaaS innebærer det en ny generasjon plattformer: menneskesentrerte, kunnskapsdrevne, AI-støttede og tett integrert med risiko- og bærekraftsinformasjon.
Organisasjoner som bygger etter disse prinsippene vil ikke bare kjøpe bedre – de vil operere smartere, tilpasse seg raskere og skape konkurransefortrinn som forsterkes over tid.
